GPS eller satellittkommunikator: hva trenger du egentlig?

Disse puttes ofte sammen som «navigasjonsutstyr», men de løser ulike problemer. Den ene viser deg hvor du er. Den andre kan få deg reddet. Å vite hvilken du trenger før du kjøper, sparer både penger og vekt.

Et lommekompass i messing liggende åpent på et gammelt verdenskart

En GPS snakker bare til deg

En håndholdt GPS som vårt budsjettvalg, Garmin eTrex 22x, mottar signaler fra GPS-satellitter for å plotte posisjonen din på et forhåndslastet kart, punktum. Den kan ikke sende en melding, og den kan ikke tilkalle hjelp. Det den derimot gjør godt, er å fungere helt uten nett, uten abonnement, uten månedlig avgift, og med rundt 25 timers batteritid ved omtrent 150 g. For å følge en rute eller bekrefte at du fortsatt er på stien, er det hele jobben gjort.

En satellittkommunikator svarer tilbake

En enhet som vårt toppvalg, Garmin inReach Mini 2, gir toveis tekstmelding og en overvåket SOS-knapp som fungerer over Iridium-satellittnettet, helt uavhengig av mobilsignal. På rundt 100 g er den knapt tyngre enn GPS-en, men den krever et løpende betalt abonnement for faktisk å sende og motta meldinger. Det du kjøper er ikke navigasjon, siden de fleste kommunikatorer bare har grunnleggende kartvisning — du kjøper muligheten til å si «Jeg er skadet, send hjelp» fra et sted der ingen mobil noensinne ville fått dekning.

Abonnementet er den reelle avgjørelsen

Her handler valget som regel om penger mot risiko. En GPS er et engangskjøp med null løpende kostnad. Abonnementet på en satellittkommunikator koster månedlig eller per tur, avhengig av planen, og den løpende kostnaden er den reelle prisen for sikkerhetsnettet, ikke selve enheten. For korte turer på populære, merkede stier med jevnlig mobildekning eller andre turgåere i nærheten, er den løpende kostnaden vanskelig å forsvare. For soloturer, flerdagersruter langt fra noen vei, eller genuint avsidesliggende terreng, er det forskjellen mellom å vente på hjelp og ikke ha noen måte å tilkalle den på i det hele tatt.

Hvorfor et kompass fortsatt hører hjemme i sekken

Begge disse er elektronikk, og elektronikk kan svikte — et tomt batteri, en sprukket skjerm, kaldt vær som tapper strømmen raskere enn forventet. Vårt batteriløse reservevalg, Suunto MC-2 Global-kompasset, veier rundt 75 g og går aldri tom for strøm. Det er ikke en erstatning for noen av enhetene ovenfor; det er reserveløsningen for når en av dem slutter å virke på det verst tenkelige tidspunktet.

Å fly med disse enhetene

Både en GPS og en satellittkommunikator går på litiumbatterier, som flyselskaper behandler etter spesifikke regler for håndbagasje kontra innsjekket bagasje. Se vår guide til å fly med campingutstyr før du pakker noen av delene til en flyreise.

Konklusjon

Dagsturer og populære, merkede stier rettferdiggjør sjelden abonnementet på en satellittkommunikator — en GPS eller til og med en mobil med offline kart dekker det. Soloturer, flerdagersruter, eller steder som virkelig er avsidesliggende, endrer det regnestykket: SOS-funksjonen til Garmin inReach Mini 2 er verdt månedskostnaden nettopp når det ikke er noen andre i nærheten til å hjelpe.